Beskrivelse

Våren 1950 var det gått fem år siden frigjøringen. Ødelagte sentrumskvartaler reiste seg av aska, og Narvik framstod som en moderne by med fremtiden foran seg. Samme vår passerte innbyggertallet nabobyen Tromsøs, og Narvik ble den mest folkerike kommunen i landsdelen. Det svenske gruveselskapet LKAB eksporterte malm over Narvik som aldri før, og svenske skattekroner ble som gull i kommunekassa. Narvik opplevde ei storhetstid som malmby og “storby” i nord. 

Allerede i 1960-årene var det tydelig at storhetstida ikke kunne vare. Skatteinntektene fra “Bolaget” gikk ned, og folketallet stagnerte. Kommuneledelsen fant tiden moden til å søke sammen med nabokommunen Ankenes, og i 1974 ble de to kommunene slått sammen. Samtidig forandret omstillingene i det internasjonale industrisamfunnet LKABs rolle. Malmeksporten gikk tilbake, bemanningen likeså, og Narviks epoke som malmby gikk mot slutten. Tiårene fram til 1990-tallet ble ei brytningstid der framtida syntes uviss. Gjennom omstilling fram mot byens jubileumsår 2002 ble bekymring vendt til ny optimisme, og byen fant et bredere ståsted som transportby, teknologiby, handelsby og opplevelsesby. 

Vi skal i denne boka møte narviksamfunnet i disse femti årene med storhetstid, brytningstid og nytt framtidshåp. Vi skal møte innbyggerne i arbeid og fritid, se hvordan forholdet mellom by og omland endret seg, hvordan kvinnene ble mer likeverdige samfunnsaktører, og at en ny ungdomskultur kom til å prege samfunnet. Innbyggernes selvbilde forandret seg i takt med denne utviklinga. Mens de fremste målbærerne av byens identitet i 1950 var malmbyens bolagsarbeidere og bygutter, var narviksidentiteten i 2002 like mangfoldig som livet i den nye fjordbyen i Ofoten og opplevelsesbyen under Fagernesfjellet.