Ukas objekt 2024 er et samarbeidsprosjekt mellom museer i Nordland: Narvik Krigsmuseum, Museum Nord, Nordlandsmuseet, Helgeland Museum og Árran Lulesamiske senter.
I forbindelse med prosjektet Europeisk kulturhovedstad Bodø 2024 viser vi fram smakebiter av våre samlinger. Gjenstand for gjenstand forteller vi Nordlands mangfoldige historie. Hvert museum har «sine uker». Følg med!
Velg boks for mer informasjon
Denne lysestaken i tre skapte litt uro på Bones i Salangsdalen. Det var ikke snakk om å ha en naken dame i stuen, mente husfruen. Derfor strikket hun en kjole til den utskårne damen, slik at hun kunne se anstendig ut.
John Storjord, som blant annet var grenselos og kurer under okkupasjonen, fikk denne lysestaken i gave fra den sovjetiske krigsfangen Dmitrij Fedulov, som satt i fangeleiren ved Bones i Salangsdalen. Lysestaken er smidd ut av et trestykke, og nederst på postamentet står det utskåret «D. Fedulov – 1945». Som arbeidsverktøy hadde Dmitrij bare en smørkniv, glasskår og litt sandpapir. Hvilke refleksjoner gjorde kunstneren seg i fangenskap og hvem er i tankene som modell for kunstneren? Her kan vi bare undre oss.
Lysestaken endte opp hos datteren Solveig Holtet og hennes familie, og er utstilt på Narvik Krigsmuseum.
Mange nordmenn hjalp sovjetiske krigsfanger. De ga mat og klær til fangene, noe som var forbundet med stor fare for eget liv. Det var forbudt å hjelpe fangene, og ble de tatt, kunne de vente seg strenge straffer. Fangene laget forskjellige gjenstander for å bytte til seg mat og takke nordmenn for hjelpen. Det ble blant annet laget sigarettetuier, fugler, leketøy og smykkeskrin, noe som det finnes mange eksempler på i samlingene til museene i Nordland og resten av landet.
Foto: Fredrik Naumann/Felix Features.
Nordlandsmuseet forteller om «slavemerket», et tiltenkt kontrollsystem som Sulitjelma Gruber ønsket å ta i bruk i 1906. Les mer her.
Árran i samarbeid med Drag skole presenterer en sliehppá, eller et brystklede på norsk. Les mer her.
«Takk for lånet. Håper dere finner eier» stod det på en papirlapp som fulgte sammen med et par grå og hvite hansker. Hanskene ble sendt til Narvik Krigsmuseum fra Storbritannia i 2008. Hvem sendte hanskene?
10. april 1940, under sjøslaget om Narvik, ble den tyske jageren Z21 «Wilhelm Heidkamp» senket av det britiske flaggskipet HMS «Hardy». HMS «Hardy» fikk også store skader, og derfor ble kjørt på grunn ved Vidrek for å ikke synke. Senere ble skipet tatt av tidevannet og kantret ved utløpet av Skjomfjorden.
139 av mannskapet kom seg levende i land, 36 ble drept, blant dem kapteinen Bernard Warburton-Lee. De overlevende fikk hjelp av lokalbefolkningen. Mange fikk strikkete hansker og votter for å varme hendene sine.
Museet har ikke lyktes med å finne den opprinnelige eieren av hanskene, som den ukjente avsenderen håpet på. Det var mange sivile fra området som hjalp de britiske matrosene med både klær og mat under krigshandlingene, slik det både da og nå er naturlig å hjelpe mennesker som er i nød.
Hovedfoto av selbuhansker: Fredrik Naumann/Felix Features.
Klikk for større bilder
Den britiske marineministeren Winston Churchill hilser på de overlevende fra HMS «Hardy» etter hjemkomst til Storbritannia. På bildet kan man se en matros med strikkede selbuvotter - kan Churchill ha lagt merke til disse, tror du? Foto: IWM.
Dette bildet viser at flere overlevende matroser fra HMS «Hardy» fikk selbuhansker og votter. Foto: fra Averill J. Wheeler / Stiftelsen Narviksenterets arkiv.
Et annet par hansker, som Narvik Krigsmuseum fikk tilsendt fra en av de overlevende matrosene på HMS «Hardy». Foto: Elena Badanina / Stiftelsen Narviksenteret.
Nordlandsmuseet forteller om krusifikset fra Rørstad kirke. Les mer her.
Kl. 4.40 på morgenen 9. april 1940 ga kommandørkaptein Per Askim, skipssjef på panserskipet «Norge», en ordre om å løsne ild mot to tyske jagere som kom inn på Narvik havn. Hvordan gi en rask ordre uten å miste dyrebar tid til å løpe gjennom halve skipet? Via et talerør! Talerør ble brukt for å sende beskjeder fra en del av skipet til en annen.
P/S «Norge» avfyrte ni skudd med sine store 21 cm kanoner, men på grunn av dårlig sikt og kanonenes begrensede innstillinger traff de hverken Z11 «Bernd Von Arnim» eller Z2 «Georg Thiele».
Noen minutter senere avfyrte Z11 «Bernd Von Arnim» syv torpedoer mot P/S «Norge», de to siste traff skipet. P/S «Norge» sank på under to minutter. 102 mann av besetningen omkom, mens 96 ble reddet, blant annet kommandørkaptein Per Askim.
I dag hviler vraket av P/S «Norge» på Narvik havn på 20 meter dybde. Noe av utstyret, blant annet dette talerøret, ble hentet opp fra skipet av marinens dykkere i 1984. Vraket er i dag vernet av kulturminneloven.
Klikk for større bilder
Talerør i messing fra sjefens salong på P/S «Norge». Det var flere talerør som gikk fra broen, som for eksempel til operasjonsrom, maskinrom og kapteins lugar. I åpningen var det plassert en fløyte som skulle påkalle oppmerksomheten i den andre enden, før en startet samtalen. Den ene personen snakket inn i røret, og den andre la øret inntil for å lytte. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
P/S «Norge». Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Maritimt Museum
Talerør fra P/S «Norge», som ble tatt opp fra skipsvraket i august 1984. Foto: Forsvarets museer.
Árran i samarbeid med Drag skole presenterer en kvinnekofte fra Tysfjord. Les mer her.
Helgeland Museum presenterer tresnitt av Magne Furuholmen. Les mer her.
