Ivan Harry Vanje (1918-2019) gikk bort lørdag 14. desember, og med det har vi mistet en viktig bidragsyter og formidler av krigserfaringer både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Ivan var ekte narvikgutt, født og oppvokst på Oscarsborg. Hos oss på Narviksenteret og Narvik Krigsmuseum kjente vi ham kanskje først og fremst som krigsveteranen Ivan Vanje. Utallige barn, ungdom og voksne har fått møte Ivan, og har lyttet oppmerksomt til hans gripende historier og viktige lærdom.
Han var en av de siste veteranene fra 6. divisjon, og var dekorert for sin innsats nasjonalt og internasjonalt. Ivan var en som virkelig forsto hvor viktig det var å fortelle om sin innsats, og han delte villig sine følelsesmessige erfaringer og tanker rundt krig og konflikt, særlig til ungdom. «Vi skal ikke glemme, men vi kan tilgi» var ord vi ofte hørte ham si når han fortalte om sine opplevelser gjennom 62 krigsdøgn i og rundt Narvik våren 1940, og fredsvåren 1945 hvor han var delaktig i hjemmefronten.
Fra huset sitt på Frydenlund kunne han sågar se ut vinduet på den siste militære stillingen han selv hadde vært en del av på Roasme-platået i mai 1940. Senere, 28. mai 1940, var Ivan en av de norske soldatene som deltok i frigjøringen av Narvik, en by i ruiner. Ivan oppdaget nå at barndomshjemmet hans var et av husene som hadde gått tapt, og at hans søster Inger hadde mistet livet; et tap han aldri riktig klarte å komme over. Likevel var Ivan aldri en forkjemper for hat, hevn og gjengjeldelse etter krigen, hans fokus var at det var mennesker han hadde kjempet mot; mennesker som ikke alltid deltok i krigshandlinger av egen fri vilje eller overbevisning.
Etter hvert som andre stemmer stilnet, sto Ivan tydeligere og tydeligere fram som tidsvitne gjennom intervjuer i aviser og TV, intervjuer som nådde langt utover landegrensene. Han ble også en viktig formidler og bidragsyter til dagens soldater, de unge som nå skal forsvare den samme friheten og suvereniteten som Ivan selv måtte forsvare i 1940.
Det er ikke bare i familien eller vennekretsen Ivan vil bli savnet, hans engasjement som krigsveteran er uerstattelig. Ivan stilte opp og delte velvillig sin tid og sine tanker helt til det siste. Ivan og hans kameraters stemmer og innsats vil også skinne tydelig gjennom i nye formidlinger og produksjoner i tiden som kommer. En tydelig og klok stemme og et viktig tidsvitne til våre krigserfaringer har gått bort, måtte vi huske og lære av deres erfaringer også i framtiden.
Bygging av fred gjennom kunnskap om krig, i tråd med Ivan Vanjes ånd.
Narviksenteret / Narvik Krigsmuseum
